Bare de vakreste fuglene...

Nå er lenge siden jeg har skrevet noe her. Trodde egentlig ikke at jeg skulle skrive mer her. Skiftet navn på bloggen har jeg også gjort.

Liker så godt dette sitatet: Det ville bli stille i skogen om bare de vakreste fuglene skulle få synge...

Nå har Kappi blitt 1 1/2 år .
Kanskje ikke drømmehunden på alle områder, men du verden så glad jeg er i han. Vi har nok litt å jobbe med når det gjelder å møte hunder på veien - han vil så gjerne hilse, men blir så ivrig at det høres mest ut som om han har tenkt å spise dem opp. Når vi er hjemme følger han trofast med matmor rundt i huset. Da det er leggetid er det alltid en som blir med på badet og legger seg ved siden av senga til jeg kommer. Det er kos det!

Siden jul har jeg vært på overnatting to ganger. Begge nettene har Kappi ligget ved utgangsdøra på natta. Det gjør han aldri ellers. Er vel ikke så rart en blir litt øm i hjertet;-).

Men hva har vel de fuglene med Kappi å gjøre? Selv om han ikke er helt som jeg kansje hadde drømt om at han skulle bli så vil jeg aldri være foruten..

RIDETUR og DRESSURKURS

I dag var Kappi med til Line og stallen hennes. Han har vært med før også - og han blir alltid så glad da han ser puddelen til Line stå utenfor bilen da jeg åpner bagasjedøra. I dag var det også en hund til der. Jeg hadde fått lov til å ha med min gode venn Kristin på besøk for en ridetur, og hun hadde med sin cokker. Det ble et fint møte mellom tre hunder. Kappi var rimelig fornøyd da han kom hjem igjen:-).

Mens Kappi var i buret sitt i stallen red vi andre en kjempefin tur. Skogsstier/veier er det beste vi rir på synes jeg. Og i dag var det mye av det:-). To hester med slede og to hester med bare ryttere.
Jeg skal kanskje ha en hest på for, og på onsdag var det første gang jeg fikk hilse på henne. Like etter jul møtte jeg Vera som jeg likte så godt. Derfor var jeg veldig spent da jeg skulle hilse på Rà. Rà er en utrolig flott hest. Veldig pen! Turen på onsdag ble litt anspent fra min side. Men med god hjelp fra Line gikk det greit.
I dag hadde jeg bestemt meg at det skulle bli en bra tur... og det ble det:-)!

Noe som er litt rart er at når Kappi skal være alene hjemme i buret sitt så bjeffer og uler han når vi går. Mens når han sitter i stallen er alt greit.... hm....

Jeg drømmer om den dagen jeg kan ha med han på ridetur. Da må lykken bli fullkommen:-). Enda må han nok vente en stund med det... Enn så lenge får han nøye seg med å være med i stallen, "finne" hester og leke med de hundene som er der.

I går var Kappi på dressurkurs. Gang nr. 2. Det er morsomt å være der. Til nå har vi lært: sitt, dekk, bli og på plass i tillegg er det fint å møte andre hunder. Jeg ønsker virkelig at Kappi skal bli en lykkelig og flink hund. Nå ligger han så lang han er og slapper av på golvet ved siden av minstejenta som ser på barnetv:-).

NYDELIGE KAPPI!

Se på meg da:-).

Dette var på 9 års dagen til den største jenta vår. Da ble han litt sliten av alt besøket.

Her en "nesten" to gode venner:-). Ikke vanskelig å se hvem som er sjefen...

Kappi møtte faren sin

Molly (mora) og Jøkul (faren)

I dag møtte Kappi faren sin. Vi skulle gå en liten tur. Da kom ideen om å besøke faren hans. Vi kom uanmeldt så jeg var litt spent. Det ble et koselig møte mellom to eiere og "far og sønn". De lekte godt sammen samtidig som Jøkul satte Kappi på plass flere ganger. Eieren til Jøkul sa at Jøkul var mye roligere med Kappi som er valp, mot for når Jøkul leker med voksne hunder.

Faren til Kappi er en nydelig rød og hvit hanne som heter Jøkul (isbre) se på bildet over.

Det var jo egentlig en slik Islandsk fårehund jeg hadde sett for meg at jeg ville ha... men det er ikke alltid det blir som en har tenkt. Men jeg fikk faktisk valget om å spørre en av de andre som hadde valgt en "rød" om de ville bytte med oss...

Da jeg var 12 år fikk jeg en blandingshund (buhund + elghund) som jeg kalte Asso. Verdens fineste hund! Som 22 åring kjøpte jeg meg en berner sennen med en "skjønnhetsfeil" - med en hvit ring rundt nakken som fikk Aron som navn.

Da jeg skulle velge min 3. hund ble jeg veldig fasinert av Islandsk fårehund. Mye fordi den lignet utseende til Asso, og mye fordi jeg savnet den livlige typen hund.

Aron var en meget spesiell berner, og jeg var utrolig glad i han. Men jeg er ingen "bernereier". Det har faktisk vært litt vondt å kjenne på det. Høres sikker dumt ut for de som ikke har hatt hund.

Så da vi møtte Kappi som lignet en berner, men som var en spisshund så fikk jeg på en måte begge mine to gamle hunder i en... Berners vakre farger og spisshundens livlige gemytt:-).

Derfor ble det en trefarget Islandsk fårehund:-). Og min samvittighet ble litt bedre;-).

HILS PÅ KAPPI

Hei:-). Her er Kappi bare 8 uker. Han er en Islandsk fårehund. Født 17. Oktober 2009 i Heradsbygda. Mor er Molly og far er Jøkull. Vi har hilst på begge foreldrene og ble trygg på at ihvertfall genene er gode;-). Så nå er resten opp til oss for å få den hunden vi ønsker oss.

Da valget falt på Kappi var det mye på grunn av stedet han hadde fått sin første preging. Et hjem med flere unger, katt og to voksne hunder. Hvalpene hadde fått leve tett sammen med familien, noe jeg mener er bra for en kommende sosial hund.

Etter 10 års drøm om denne rasen har det endelig blitt en realitet i vårt hjem! Nå er han snart 3 mnd, og har bodd hos oss i 4 1/2 uke. De første nettene hvor vi måtte ut kl fem om morgenen for å tisse er nå over og det er godt!

I de ukene som har gått har det vært mye jobbing med renslighet. Ut hver halvtime mens han er våken. Vi har jobbet med å lære hvor grensene går på tomta, innkalling, sitt. ligg, gå i bånd (og ikke minst;-): ha på halsbånd). Vi har også øvd på: rull, slalom mellom beina og lete etter godbiter.
Hva som er lov å bite på har også vært litt av en jobb. Men nå synes jeg han er veldig flink til å være snart 3 mnd.

Om natta sover han i bur ved siden av senga vår. Det er nok veldig trygt og godt for han:-). Men å være der noen timer alene synes han ikke er ok på dagtid. Heldigvis har vi det slik nå i en periode at det ikke blir så lenge om gangen han må være der mens vi er borte.

I går fikk han være med i stallen til ei venninne som har Islandshest. Vi har vært på besøk noen ganger men i går skulle han være igjen i "stua" mens vi tok en liten ridetur. Drømmen er jo at han skal kunne være med på noen av disse rideturene etterhvert. Han synes det er litt skummelt med disse store dyrene, men det blir bedre for hver gang vi er der:-).

Vi fikk hilse på en ny hest i går også. Den heter Vera og er ei hoppe på 19 år. Det var forelskelse ved første blikk! Hun var så nydelig! Både på utseende og væremåte. Hun var fin å ta inn, fin å stelle og fin å ri. Kan det bli bedre? Og... den er til salgs.... Jeg har aldri trodd at jeg en gang skulle vurdere å kjøpe meg en hest (begynte å ri i oktober). Men... Uansett må jeg bli bedre kjent med den:-). Det er ikke alltid første inntrykket stemmer eller? ;-).